Artikler

Innhold :

- Urinveisstein hos hund
- Mentaltest valp
- Mentaltest
- Innavl



Urinveisstein   hos   hund. ” Urolitt ”

 

Urinveisstein er en ikke helt ukjent lidelse hos Schnauzerrasen, og da spesielt Dvergschnauzeren.

Vi har til nå vert heldige å unngått denne lidelsen på våre hunder, men vi kjenner til flere tilfeller hunder som har diagnosen.

Urinveisstein er ansamlinger av forskjellige typer mineralkrystaller som befinner seg i urinblæren hos hunden. Liknende steiner kan også dannes andre plasser som i nyrer, men opptrer normalt i blære hos hund.

Den vanligste typen er laget av mineralet ” struvitt ”, som inneholder magnesium, ammonium og fosfat.

Dannelse av urinveissteiner er delvis relatert til forandringar i surheten (pH) på urinen. Noen krystaller dannes lettere i sur urin, mens andre som ”struvitt”, dannes lettest i alkalisk ( basisk) urin.

Steiner vokser i størrelse over tid, og vil uten behandling forårsake irritason eller delvis/hel blokkering av urinvei.

 

En hund som har utviklet urinveisstein viser ofte symptomer på anstrengelse ved vannlating, Sakte og problemfylt urinering, Smerter ved vannlating, Hyppige forsøk på å late vannet, Ubehag i buken, Inkontinens og Blod i urinen.

Det er meget viktig å være klar over at symptomene på urinveisstein kan likne symptomer på andre alvorlige tilstander. Dersom du misstenker at din hund lider av urinveisstein bør veterinær kontaktes.

 

Det er flere faktorer som påvirker sansynligheten for at en hund får urinveisstein:

-          Urinveisinfeksjon øker pH i urinen.

-          Diett som inneholder mye mineraler

-          Lavt vannintak

-          Rase

-          Kjønn. Forekommer oftere hos tisper.

MENTALTEST - VALP


Vi viser her en kopi av Mentaltest for valp ,som er utviklet hos Kennel Schnau-Sør. Samtlige valper levert fra Kennel Schnau-Sør gjennomfører denne testen, hvor det samtidig oppfordres til ny test ved senere anledning i voksen alder.

KENNEL SCHNAU – SØR
MENTALTEST – VALP ALDER 7 – 8 UKER

Mentaltest VALP inneholder 7 momenter hvor vi på oppdretterens hjemmeadresse gjennomfører samtlige momenter.
Formålet med Mentaltest VALP er :
- Teste valpen med mye miljøpåvirkning, for å kunne bedømme foreldredyrenes avelsverdi så tidlig som mulig.
- Mentaltest VALP gjennomføres for gi oppdretteren opplysning om valpens utvikling.
- Informere om valpens medfødte egenskaper innenfor ulike arbeidsområder.
- Informere oppdretter om hvilken valp som passer best hos den enkelte familie.


RASE : Riesenschnauzer
NAVN : Mysterious
CHIP NR. :
ALDER : 7 ½ uke

1. VOKALISERING VED ISOLASJON.
(tidspunkt for første halsgivning)

1.min 2. 3. 4. 5.


2. VOKALISERING VED ISOLASJON.
(tidspunkt for første kraftige hyl)

1.min 2. 3. 4. 5.

3. KONTAKT MED FREMMED PERSON
¤ Skygger kraftig og drar seg unna.
¤ Skygger men lar figurant ta kontakt.
¤ Skygger noe,men tar siden selv kontakt.
¤ Tar kontakt rolig og uten frykt
¤ Tar kontakt med høy intensitet, hopper og halser.




4. LYSTEN TIL Å LØPE ETTER OG BÆRE EN GJENSTAND.
(Tauleke)

¤ Løper ikke etter.
¤ Løper etter, bærer ikke.
¤ Løper etter, løfter men bærer ikke, legger seg eventuelt og gnager.
¤ Løper etter,bærer,tendenser til å nærme seg figurant.
¤ Løper etter,leverer gjenstand til figurant minst 3 ganger. (Apport)


5. REAKSJON PÅ FREMMEDE GJENSTANDER.
(Fotball)
¤ Går ikke fram.
¤ Går ikke fram, men løper fram, uten å oppsøke.
¤ Går ikke fram, går etter og snuser men leker ikke når figurant beveger gjenstand.
¤ Går fram og snuser,men leker ikkje med gjenstand før figurant beveger.
¤ Går rett fram,leker med gjenstand,slår med labber, løper etter.



6. SOSIAL KONKURRANSE. ”KAMPLEK”.
(Fille)
¤ Valpen kommer ikkje fram til ”fille”.
¤ Valpen kommer fram til ”fillen”,men tar den ikkje.
¤ Valpen biter i ”fillen” men slipper når figurant drar.
¤ Valpen hålder imot og drar.
¤ Valpen drar kraftig med hodebevegelser.


7. NYSKJERRIGHET.
(Oppsøk av fremmed gjenstand)
1.min 2. 3. 4. 5.




Noen retningslinjer å ta hensyn til i valget av din nye valp:
En enkel selskapshund skal :
- Ha en rolig oppførsel innendørs, store deler av dagen.
- Være tilgjengelig leken og arbeidsivrig minimum 1 time utendørs hver dag.
- Ikke være for enerådende, og lyde komando uten for mye påvirkning.
- Være vennlig mot mennesker som kommer og hilser, og kun vaktsom når den får lov til dette.
En reddningshund skal :
- Ha et livlig temperament og nyskjerrighet.
- Bra sosial oppførsel.
- En vilje til å være på lag, samt også egen vilje til initiativ.
- Iherdig i vanskelige situasjoner.
- Ikke lettskremt for lyd eller andre gjenstander.
- God spenst.
- Mulighet til å innhente seg raskt.
- Vise talent via nese.


En hund kan bli vanskelig å trene dersom :
- Alltfor selvstendig.
- Nervøs, aggresiv eller instabil.
- For vek eller motsatt, ubemerket av påvirkning.
- Treg til å lære, eller motsatt, lærer raskt og feil.
- Lat eller treg.


Utarbeidet av Kennel Schnau – Sør.





MENTALTEST


Vi ønsker her å belyse en del av de teoretiske begrepene som ligger bak det å mentalteste en hund. Det finnes flere typer mentaltester av varierende type beskrivelse og antall momenter. Denne teksten er generell for de fleste testene som brukes i dag.

Vi beklager at ikke alle beskrivelser samt grafer blir mulige i denne teksten, men dersom noen skulle ha interesse skal vi gjerne senge kopi av orginalpapirer.

SIGNALER
DET SOSIALE SAMSPILLET: ”sende – bli sett – svare”

Signalene i det sosiale samspillet er avhengig av intensitet og tydelighet.

UTSEENDETS BETYDNING :
Ser man ut fra den opprinnelige hunden , har vi i dag påført hunden mindre mulighet for visuelle signaler.
Kupert hale, hår i ansiktet, puddelfrisyrer og klær er innvirkende på hundens sosiale samspill.
Ser man ut fra Ulven har den tegninger og markeringar i ansiktet. Dette mangler vi på flere av våre ensfargede hunder.

For at et signal skal være enkelt å lese, må det være enkelt for mottaker å oppfatte, inneholde et klart budskap, tydelig og lett å skille fra andre typer atferd og signaler.

FEILKILDER / FORSTYRRELSER:
Hunden er skapt for et annet miljø enn vårt, og det oppstår derfor feilkilder til hundens kommunikasjon.
”Sende – motta – returnere – kontroll – bekrefte”
Hunden har vanskelig for å endre sin signalgivning, men kan lære å forstå/motta nye signaler.

SANSENE:
Signalene til hunden utløses av påvirkningen som opptas ”via sansene”
Visuelle signaler - via synet
Akustiske signaler - via hørselen
Kjemiske signaler - via nese og munn
Taktile signaler - via nervesentra ved eksempelvis berøring.


VISUELLE SIGNALER:
På grunn av hundens begrensede syn er det viktig at visuelle signaler er tydelige
- Kropp og hale skal kunne leses på lang avstand.
- Ørene, blikket, munnviker, tenner og mimmik har betydning på kortere avstand.

Disse visuelle signalene kommer ofte til uttrykk i ”kontakt – trussel – flukt” atferd.

Stikkord Kontaktatferd mellom hunder:

- Avventende, Hodet høyt, Reiste ører, Stram kroppsholdning, Halen holdes i ulike stillingar avhengig av hundenes forhold.
- Høy hale – Selvsikker Hund.
- Lav haleføring, ydmyk kroppsholdning, lave/krypende bevegelser – Underdanig Hund.

AKUSTISKE SIGNALER:
Det kan være vanskelig å forstå hundens mange lyder.
- Hyle, Bjeffe, Pipe, Knurre.
Hunder er flinke til å gjenkjenne / kjenne stemmer til nære venner og flokkmedlemmer.
Stemmer kan ha små nyanser, likevel ha forskjellig betydning.
Lettest for oss mennesker er akustiske signaler som gjengir atferd av trussel og advarsel.

KJEMISKE SIGNALER:
Hundene kan ”skvette” under for eksempel mentaltest.
Dette forbindes til ”Dominans ”, ”Revir” og kan også være en overslagshandling.
Hunder kan også tømme analkjerteler i redsel, som igjenn vil fungere som en advarsel.
Hunden og andre hunder ”Skanner” raskt disse signaler og bruker dem videre i sine oppgaver.





KONTAKTVILLIGHET / LEKEATFERD
KONTAKTVILLIGHET:
Hunden viser her ”Hvordan” ,og at den ”Aksepterer” kontakt med fremmede mennesker.
Terskel for aggresivitet måles ikke her, kun at hunden ikke viser aggresivitet.
Hunden skal derfor kun gis mulighet for kontakt , og ikke presses til kontakt.
En normal stigning for hunden får vi ved at dommer / figurant : starter passivt – tar kontakt med hundefører - Invitere hunden til kontakt – Nærkontakt.
Det er viktig med passiv kroppsholdning samt unngå å stirre hunden i øynene.

TILGJENGELIGHET:
Hundens tilgjengelighet er nært knyttet til ”Kontaktvillighet”.
En hund med høyt forsvar kan oppleve bevegelse mot/løftet hånd, som en trussel, og deretter kan hunden oppleves som reservert.
En reservert hund kan virke godmodig, men den vil som regel unnvike kontakt med fremmed person.
En hund med ”Høyt mot” og ”Stor kamp”, medfører høy terskel for aggresjon og reservasjon.
Dette er ikke ofte forekommende, og tilgjengeligheten er da situasjonsbetinget.

LEKEATFERD:
I Karaktertest er leken å betegne som enten ”jaktlek” eller ”kamplek”.
Hunden skal i testsituasjoner ikke selv ta initiativ til lek. Byttet beveges med rykk og napp fra hunden. Når hunden griper byttet, beveges byttet fra side til side langs bakken i jevne bevegelser. Hundens 4 ben skal hele tiden være i bakken.
Hunden skal ikkje føres opp i kamplek. Hundens bevegelser blir da mer kraftfulle med raske rykk og napp med svak knurring.
Når byttet går i passivitet, skal hundens aktivitet avta og opphøre.
Hunder med lav lekelyst skal ikkje presses til å leke i skuddprøvens aktive del.
Leken er nyttig middel for å aktivisere hunden, og skal utføres med samme intensitet og teknikk for alle hunder.

SKUDDFASTHET
PLASSERING I TESTEN:
Skuddprøven er alltid lagt til slutten av mentaltester. Dette på grunnlag av at også ”skuddredde/berørte” hunder skal kunne gjennomføres og beskrives korrekt i testens øvrige momenter.
Skuddprøven skiller seg vesentlig fra øvrige momenter i mentaltest. Hunden vil bygge opp sitt alarmapparat gjennom testen, og vil i økende grad være på vakt.
Testen utføres med hensikt å skille mellom hundens frykt og oppmerksomhet.
Grunnet akkumulert frykt under testens tidligere momenter, kan skudd medføre sterk reaksjon hos en skuddredd/berørt hund.

AKTIVITET OG PASSIVITET:
Det utføres 2 skudd i aktivitet og 2 skudd i passivitet. Skudd i aktivitet skal alltid utføres først.
Skudd i aktivitet kan utføres ved bruk av jaktlek eller annen positiv bevegelse.
Skudd i passivitet utføres dersom hunden ikkje viser redsel i aktivitet. I passivitet skal hunden ikkje ha fokus rettet mot aktivitet, hunden skal være mest mulig nøytral.

Dersom det er tvil om hundens reaksjon, kan det utføres flere skudd både i aktivitet og passivitet. Skuddredsel har som regel en stigende kurve.

ARVBARHET :
Det er klar genetisk arvbarhet knyttet til skuddredde hunder.
Forskning tilsier rundt 40% arvbarhet, og det er dermed klart at skuddredde hunder føder skuddredde avkom.
Skuddberørthet er ofte tilført eller en miljøbetinget reaksjon.
Vi deler ”Skudd” inn i 3 kategorier:
Skuddfast - Helt uberørt, Små oppmerksomhet signaler, Sterke oppmerksomhet signaler.
Skuddberørt – Sterke oppmerksomhetsignaler som avtar etter flere skudd, Gjenopptar aktivitet.
Skuddredd – Er ikkje i stand til å gjennopta aktivitet, Flukttendenser, Går i passivitet med klenging på
fører, Stigende redsel for hvert skudd.

AVREAGERINGSMØNSTER
Generelt:
Hvor raskt en hund kvitter seg med en ubehagelig opplevelse ( minnebilde) kan vises både fysisk og psykisk. I mentaltest vises kun psykisk avreagering.
”God” avreagering er når hunden raskt glemmer en ubehagelig opplevelse.
”Mindre God ” når ubehaget beholdes over en tid.
”Dårlig ” er når ubehaget vedvarer.
Avreagering skal inntre først etter vi har hatt en reaksjon, og avreaksjonen skal stå i forhold til reaksjon.
Stikkord:
- Avreagerer ikkje.
- Avreagerer, men bruker lang tid i enkelte testmomenter.
- Avreagerer og avreaksjonen står i forhold til reaksjonen.
- Avreagerer for raskt uten selvbevarelsesdrift.
- Ingen reaksjon – Ingen avreaksjon.

ARVBARHET:
Arvbarhet er en liten , men svært viktig del av nervekonstitusjonen, med sterke bånd til genetikken.
Atferdsel som vi må ta hensyn til i avelssammenheng innehar stor arvbarhet. Det vises til forskning hvor redsel og aggresivitet har 52% arvbarhet.
Det er mindre/små muligheter til å rette en hund som er medfødt genetisk svak nervekonstitusjon.
Et individ med godt avreageringsmønster ødelegges ikkje så lett ved feil behandling.
Innen arv og atferd får man ikkje ”enten/eller” men ”både og” med hensyn til hva enkelte foreldre kombinasjoner tilfører avkommene.

GENERALISERING:
Hundens evne til å ”mer og mer” spontant svare på påvirkningene, ”Tilvenning”.
Hundens generalisering er avhengig av individuell evne avhengig av høy motivasjon i atferden og situasjonen.
Generalisering er hundens evne til å overføre hendelsen til nærliggende objekter eller til hele situasjonen – ”Generalisering”-
Generalisering består av 2 framtredende atferdsmønstere:
- Mot / Dådskraft
- Avreageringsevne

MOT / AVREAGERING, K-TEST:
I karaktertest gjennomføres følgende avreageringsmetode:
- Skal ha avreagert innen rimelig tid.
- Bruke kreativitet / støtte for å hindre at lavt mot hindrer nærkontakt med objektet.
- Er motet for lavt løses momentet opp, hunden trekkes bort og roes ned i etterkant.
- Hunden bedømmes da ”ikke bestått”.

MOT / AVREAGERING, FA:
I Funksjonsanalyse kobles hunden fri og gis gradvis støtte.
- Avreagering inntrer først når hunden har fått en rimelig sjanse til å finne ut hva objektet er. Hunden benytter lukt,syn og hørsel. Det skal unngåes at hunden går i passivitet eller overser momentet.
- Haleføring er en god indikator. Haleføring viser signaler til kontakt, dominans, kamp og redsel.
- Haleføring gir også en god indikasjon for tidspunkt hvor hunden er avreagert fra momentet.
- Avreaksjon måles ved at ekvipasje føres samme vei inn i momentet intill hunden er avreagert.
- Dette gjelder for alle momenter som inneholder overraskelse.
- Moment som inneholder skarphet SKAL avreaksjon gjennomføres.

HABITUERING:
Automatisk læringseffekt.
Gjentakelse av bestemt hendelse medfører at hunden venner seg til momentet, hunden er habituert og gir ikkje eventuelt ønsket testbeskrivelse.
Habituering brukes der avreageringa er dårlig eller fraværende.
En ”Habituert” hund er nede til / mot Basalnivået.


NÆRKONTAKT:
Nærkontakt betyr at hunden har oppsøkt objektet i momentet.
Har en hund hatt nærkontakt skal den ikkje tvinges til å gjenta denne. Dette kan da eventuelt gi stigende fryktnivå.
Tilsvarende viktig er det at objektet ikkje beveger seg ved nærkontakt.
Hundefører skal om nødvendig kun berøre bakken like ved objektet.
Hunden må ikkje overstyres eget initiativ. Hunden vil avreagere naturlig ved nærkontakt uten overstyring.




NERVEKONSTITUSJON
Generell Nervekonstitusjon:
Dette begrepet er meget bredt og vi begrenser det til:
- Koordinering
- Konsentrasjon
- Avreagering
- Temperament
- Handlekraft (Mot)
- Skarphet
- Skuddfasthet

KOORDINERING:
Riktig handling mellom opplevelsene i momentene.
Koordinering er vanskeligst definerbare egenskap i det generelle nervesystemet.
Hvordan løser hunden et problem sett ut fra koordinering:
- Rasjonelt
- Bruker alle tilgjengelige hjelpemidler.
- Skal ha full kontroll i de fleste test situasjoner for å oppnå en god bedømmelse.
Koordinering handler ikkje om ”Mot”. Ingen tidskrav, og hunden bruker alle hjelpemidler i form av vindforhold, distanse, og annen informasjon.
En hund med flere overslags eller kompensasjonshandlingar kan ikkje skåre høyt i en testsituasjon (Går og ”skvetter”, lange turer ut fra objekt,Snuser i bakken).
Koordineringsevne kan øke med en hund sin økende livserfaring.
Stikkord:
- Handler rasjonelt i de fleste testsituasjoner og mellom disse.
- Handler irrasjonelt i de fleste testsituasjoner.
- Hunden løser enkelte momenter rasjonelt.
- Hunden løser de fleste momenter rasjonelt.
- Korrekt handling med full kontroll.



KONSENTRASJON:
Konsentrasjon er samling av oppmerksomhet rundt et enkelt emne eller en del av en opplevelse.
Konsentrasjon kan hemmes av visse former for sinnsykdom og nevrotiske tilstander.
Konsentrasjon kan utvides/økes ved trening. God øvelse for dette er sporsøk.
Konsentrasjon må sees i sammenheng med styrken / interessen i bestemte sammenhenger.
Stikkord:
- Bryter oppmerksomheten meget raskt både ved passiv og aktiv påvirkning. Impulsiv.
- Holder oppmerksomheten så lenge det finnes motiv.
- Tenderer til blokkering.

TEMPERAMENT:
Med temperament menes ”Aktivitetsnivå” eller ”Tilpasningsevne”.
Temperament kan observeres mellom testmomentene og ved testens begynnelse.
Temperament og konsentrasjon hører sammen. Konsentrasjon måles gjennom hele testen, mens temperament testes i starten av testen.
Temperament har stor betydning for individets dressurbarhet. Våken for endringar i miljøet.
Stikkord:
- ”Ingen reaksjon” i testsituasjonen, uengasjert.
- ”Noe oppmerksom”, svarer litt tregt.
- ”Oppmerksom”, svarer hurtig.
- ”Meget oppmerksom”, svarer meget hurtig.
- ”Overdrevent oppmerksom”, Meget rask, Handlinger veksler hurtig, forstyrres av omgivelsene.

HANDLEKRAFT – MOT:
Hundens evne til selv å gå fram mot en truende og / eller ukjent situasjon for å undersøke / avklare.
”Mot” er en typisk del av nervesystemet som kan opparbeides / utvikles.
Best grunnlag for opparbeidelse er i tidlig levealder.
”Godt mot” kjennetegner ofte en hund med god avreagering.
Dårlig avreagering svekker hundens ”mot”.

Stikkord:
- Er ikkje i stand til å løse testsituasjon uten førerhjelp.
- Trenger førerhjelp i de fleste situasjoner.
- Løser selvstendig, men etter lang tid.
- Selvstendig, hurtig i de fleste situasjoner, ikkje tegn til flukt.
- Direkte og selvstendig i samtlige situasjoner, ikkje flukt eller flukttendenser.




FRYKT / REDSEL
Har ”frykt” noen funksjon ? ~ Frykt er nødvendig for å leve / overleve.

Hvilken strategi virker best , Hunden må kunne vurdere om den er bytte eller
Angrep eller Flukt ? ~ predator i den gitte situasjon.

Frykt er en svært adaptiv reaksjon med hensyn til overlevelse.
Pavlovs eksperiment viser et eksempel på læring av fryktsituasjon:
- Bli klappet på hodet ~ Frykt
- Fremmed nærmer seg ~ Klapp på hodet ~ Frykt
- Fremmed nermer seg ~ Frykt

Frykt varierer på grunnlag av : Arv ~ Arv
Individ ~ Arv + Læring

Stimuli for frykt kan være en ”Hendelse” og / eller et ”objekt”
Enkelte fryktimpulser for hunden er ikkje viljestyrt, for eksempel minnebilder av et objekt / hendelse.

Atferdsmønster hos fryktsomme dyr: (overslagshandlingar)
- Fiddle about
- Freeze
- Fligt
- Fight
Valget av adfrdsmønster varierer ved forskjellige raser.

Styrken på en unnvikelsesreaksjon varierer med den potensielle trusselen og mellom individer. Plutselig lyd / bevegelse øker reaksjonen.
Hvilken fryktatferd hunden velger styres av konsekvensen atferden får:
- Hunden føler seg truet – Trekker seg – Ubehag reduseres ( negativ forsterkning)
- Hunden føler seg truet – Gjør utfall – Ubehag reduseres forde trusselen fjerner seg ( negativ forsterkning)





ORD OG UTTRYKK
Vi viser her et oppsett av enkelte ord og uttrykk som brukes i mentaltestsammenheng:
Basalnivå - Hundens mentale ”0-punkt”
Terskel verdi - Hundens nivå for å agere i en atferd.
Generalisere - Hundens evne til å gjenkjenne miljø. Tilvenning.
Sosial Kamplyst - Hundens evne til å oppfordre til lek / kamp med fremmede.
Operant Betinging - Belønning i øvelsessammenheng.
Nervekonstitusjon - Hundens sammensatte egenskaper
Habituering - Hundens evne til å bli tilvendt et moment. Ingen reaksjon – Habituert.
Arvbarhet - Hva foreldrene viderefører av arvelig genetiske egenskaper.
Koordinering - Hvordan hunden arbeider for å løse et moment, også med hjelpemidler.
Overslagshandling - En handling som hunden veksler over til i form av dårlig mot. ”skvetter”
Kompensasjonhandling - En handling som erstatter den opprinnelige.
Konsentrasjon - Hvor utholdende hunden er psykisk.
Temperament - Hundens intensitet.
Handlekraft - Hundens mot til å undersøke et moment / trussel.
Stimuli - Gir hunden positiv belønning.
Fiddel about - Beveger seg uten noe fast mål.
Freeze - Hundens kropp fryses, står stille.
Flight - Flukt
Fight - Kamp
Jaktkamplyst - Anlegget for å innhente et bytte.
Tilgjengelighet - Evnen til å ta kontakt med fremmede personer.
Dominans - Hundens evne til å utfordre nære flokkmedlemmer.
Forsvarslyst - Hundens evne til å forsvare og stoppe intrengere.
Funksjonsutvikling - Intensitet og hurtighet i forsvarsfunksjon.
Avreagering - hundens evne til å kvitte seg med påvirkning.
Skarphet - Avgir aggresivitet.
Hårdhet - Egenskap som består av flere anlegg.Hvor raskt hunden avreagerer.













Om innavl


Innavl – det er knapt andre temaer som av hundeoppdrettere blir så emosjonelt og kontrovers diskutert. Og det er ved andre temaer neppe så mange misforståelser og feilvurderinger. Det mener iallfall den internasjonalt anerkjente genetiker prof. dr. Irene Sommerfeld-Stur fra Instituttet for Dyreavl på det Veterinærmedisinske universitet i Wien. På spørsmål fra Boxer Blätter erklærte hun seg rede til å ta stilling til det omstritte tema – som innavl – Her følger avskrift av hennes bidrag "innavl- saken"

Artikkel av Wiener Universitetsprofessor Prof. Dr. Irene Sommerfeld-Stur
Sakset fra Boxer Blätter 9/2008 og oversatt av Else Hansen Sæther

"Innavl er primært et instrument i dyreavlen og som sådan også fullstendig verdinøytralt. Innavl har fordeler, men bringer også farer med seg, og hvis man beskjeftiger seg med dyreavl, burde man kjenne begge områder. Anvendt gjennomtenkt og med forstand, kan innavl bringe en rase fremover, galt brukt kan innavl ødelegge en rase.



Også ang. definisjonen er det stadig misforståelser. Således blir for eksempel av og til innavl forvekslet med incestavl, eller også betraktet som det samme.

De klassiske definisjonene fra læreboken i dyreavl er:

  • innavl: parring av beslektede dyr (eller mer
  • nøyaktig: parring av to dyr som er nærmere beslektet med hverande enn to tilfeldige dyr tatt ut av populasjonen).
  • Incestavl: parring av beslektede dyr av første grad (altså far-datter, mor-sønn, helsøsken)
  • Linjeavl: er en spesiell avlsform, hvorved det blir avlet på fars- eller morslinjer med spesielle prestasjons kjennetegn og som fører til en stigning av innavlsnivået.



Innavl kan på den ene side settes inn bevisst, for eksempel i form av linjeavl, innavl eller dens konsekvenser gis også ubevisst og/eller uten hensikt i sammenheng med andre avlsmetoder hhv. populasjons-karakteristika. Slik fører det for eksempel gjennom enhver form for seleksjon til en innavlsstigning, og fremfor alt i små avlspopulasjoner kommer det gjennom den såkalte "genetiske drift" (tilfeldige endringer i den genetiske sammensetning i en populasjon, hvorved gener går tapt, og andre kan hope seg opp. Red.anm) likeledes til en stigning av innavlsnivået. Og her er det fremfor alt den overdrevne avlsinnsats av enkelte farsdyr, som kan bringe innavlsnivået ganske raskt opp.



Et par tall som demonstrasjon Hvis man har en aktiv avlspopulasjon på 30 tisper og det for disse tisper blir innsatt 20 hanner som blir regelmessig fordelt, da utgjør det en relativ stigning av innavlsnivået i populasjonen pr. generasjon på 1,04 prosent, Hvis det for de 30 tispene bare blir brukt 10 hanner, så er innavlsstigningen allerede 1,67 %, og hvis det nå bare er fem hanner, stiger innavlsnivået til 2,9 %.

Den umiddelbare konsekvens av innavl er først og fremst bare at andelen av homozygote (renarvete) gener stiger. Det fører for det første til en innskrenking av det genetiske mangfold i populasjonen, hhv. også hos det enkelte dyr og det er også en av grunnene for de negative konsekvenser av innavl. Ved at dyrene har færre forskjellige gener til forføyning, gjør at de med mindre suksess kan forholde seg til de tallrike miljøpåvirkninger som de er utsatt for, og de blir derved mindre motstandsdyktige. Det oppstår såkalte innavlsdepresjoner, slik som økt mottakerlighet for sykdommer, mindre fruktbarhet, mindre vitalitet, nedsatt livsforhåpning etc.



Så kommer det også an på hva slags gener det er som gjennom innavl blir homozygot. Det kan på den ene side være slike gener som de ønskede egenskaper betinger (kroppsform, vesen, yteevne), det oppnår man jo også gjennom tilsvarende seleksjonstiltak

(det fatale er at det nettopp praktisk talt alltid også er forbundet med en generell stigning av innavlsnivået. Det kan på den ene siden være uønskede særpreg (dårlig pelskvalitet, uønsket øreform, feilstilling av ekstremitetene etc.) vesensfeil og dessverre også hyppig defektgener, som fører til arvelige sykdommer. Enda mer komplisert blir saken ved at mange uønskede gener blir nedarvet resessivt (skjult, red.anm.) og derfor ofte først opptrer homozygot ved stigning av innavlsnivået og dermed blir først kjennbare, etter at de allerede tidligere over flere generasjoner har spredt seg i populasjonen.



I denne mekanismen ligger også en viss sjanse av innavl. At man nemlig har defektgener som er tilstede i populasjonen, og også tidlig er kjent som sådanne og kan treffe tiltak mot dem. Disse tiltak må også bli truffet. Det vil si, hvis defektgener gjennom innavl blir åpenbare i en populasjon , så må det straks og virkningsfullt bli selektert mot disse defekter. Og virknings-full seleksjon betyr i dette tilfelle avlsutelukkelse av bærerne av kjennetegnene, altså de direkte angrepne syke dyrene, men også utelukkelse fra avlen av slektninger i første grad. Og det er i første rekke begge foreldrene til bærerne av kjennetegnene, fordi disse bærer med 100 % sikkerhet det gjeldende defektgen i enkel dose. En avlsutelukkelse burde også fornuftig nok gjelde helsøsken og allerede tilstedeværende etterkommere av syke dyr..



Hvis man vil bruke innavl målrettet uten å skade populasjonen må man


  • ved utvelgelsen av avlsdyr sette den strengeste målestokk med hensyn til alle ønskede og uønskede kjennetegn.
  • foreta parringen, slik at det i den genetiske omverden for parringspartnere ikke dukker opp noen kjente arvebærere av defektgener
  • kontrollere etterkommerne meget nøye med hensyn til uønskede kjennetegn og hvis det opptrer uønskede kjennetegn hos etterkommerne (og naturligvis også tilsvarende virkning av de uønskede kjennetegn) trekke de nødvendige konsekvenser som er mulig. Eller rett og slett: i nødsfall ta en hel linje ut av avlen.



En tilfeldig innsatt form for en målrettet incestparing angår en parring hvor en avlsmessig særlig verdifull hanhund samtidig er bestefar og oldefar til kullet. En slik parring er naturligvis ikke risikoløs, men kan ved bestemte omstendigheter være ansvarlig.
når den angjeldende hanhund allerede har tilstrekkelig etterkommere og alle disse etterkommere ikke oppviser noen genetisk defekt.
når utover den angjeldende hanhund og hans forfedre ikke opptrer noen felles aner i kennelens kull

når bestemte ønskede egenskaper hos denne hanhund som er viktig for rasen blir fiksert i homozygot form.


Når man vil unngå innavl eller begrense den burde man bare innsette avlshanhunder i begrenset omfang
ved utvelgelsen av parringspartner være oppmerksom på innavlsnivået hos avkommene

I denne sammenheng stilles ofte spørsmålet om hvor høyt tillates innavlsnivået å stige i en populasjon , altså hvor meget innavl tåler en populasjon.

Dette spørsmål lar seg ikke besvare generelt. Følgene av innavl for en helt bestemt populasjon avhenger i det vesentlig av tre ting:

1. Den genetiske byrde i populasjonen, dvs. arten og antallet av defektgener, som er tilstede i populasjonen, Er den genetiske byrde stor, må det allerede fra et lavt innavlsnivå regnes med negative følger for populasjonen, hvis det bare er få eller slett ingen defektgener vil det kunne tolereres en høyere del av innavl. Så hvis det slett ikke er noen defektgener tilstede, kan de heller ikke bli homozygot, og dermed kan heller ikke noen arvefeil opptre. Også sykdoms-verdien av de resessive defektgener må her tas hensyn til. Gener, som for eksempel forårsaker store stoffveksel-defekter, er for en populasjon naturligvis forbundet med vesentlige dårligere følger, enn gener som heller betinger mindre defekter. Omvendt er tungtveiende sykdommer i det minste under halvveis naturlig seleksjonsbetingelser lettere å eliminere ut av populasjonen, i hvert fall når forplantningsevnen til de angjeldende dyr blir influert av defekten.

2. Miljøbetingelsene, som populasjonen lever under. Fordi en av følgene av den innavls-betingede homozygoteringen er jo den laveste miljø-tilpassingsevnen for høyere homozygote dyr. Hvis en populasjon lever under svært standardiserte, uforanderlige og optimale miljøbetingelser, vil et høyere innavlsnivå kunne tolereres, lever en populasjon under forskjellige, stadig vekslende og/eller meget ugunstige miljøbetingelser vil det allerede ved lavere innavlsnivå komme til innavlsdepresjoner.

3. Art og omfang av seleksjon. Under skarpe seleksjonsbetingelser dvs. hvis innavls-beskadigede syke dyr straks blir tatt ut av avl, kan en populasjon likeledes tolerere et høyere innavlsnivå enn hvis syke dyr blir anvendt i avl.


Hos våre dagens hunder ser saken ut som følger:
Det foreligger hos nesten alle raser en mer eller mindre høy (delvis ekstrem høy) genetisk byrde.
Seleksjonsintensiteten med hensyn til genetiske defekter og sykdommer er hos de fleste raser mer enn beskjeden. Her virker i grunnen også den moderne veterinær-medisin nesten (motsatt) kontrapunktiv, takket være at tilsvarende behandling kan bli innsatt i avlen,- ettersom mange dyr, som lever under mindre god medisinsk omsorg slett ikke ville nådd forplantningsdyktig alder


Stikkord: genetisk variabilitet

(hawi) Nå eksisterer det i verden 338 forskjellige hunderaser, som anerkjennes av FCI. Hunder har, slik som ulver, coyoter og sjakaler, 78 kromosomer. På disse befinner genene seg.


Alle individer i en biologisk art bidrar til den genetiske variabilitet, altså til den felles genpool. Genetisk variabilitet betegner på den ene siden forskjellen i pregningen av de gjennom genene foregitte kjennetegn mellom to genetisk like individer, på den annen side avvikene av de genetiske anlegg mellom individene i en art. Med genpool forstår man helheten av alle genvariasjoner, altså pregningsformer hhv. de gener som svarer til hverandre i en diploid kromosonsats (et gens kjennetegns-pregning) Genetiske forskjeller fører til dannelse av variasjoner i den fenotypiske kombinasjon av bestemte egenskaper.


Gjennom avlsutvelgelsen hos hunder utpreger de karakteristika seg som hyppig er tilstede. Parring av nært beslektete dyr (innavl) fører til at stadig flere gensteder hhv. at de gener som svarer til hverandre i en diploid kromosonsats blir homozygot (renarvelig) dvs. at de er likt tilstede i begge kromosomsettinger. Omvendt er et individ heterozygot (blandings arvelig) når et gen foreligger i to forskjellige gener som tilsvarer hverandre i en diploid kromosonsats.. Heterozygoti gjelder som en gradmåler for den genetiske variabilitet i en rase.
våre hunder av i dag lever under meget forskjellige miljøbetingelser, slik som vi også gjør.

Man må altså gå ut fra at innavls-resistensen i de moderne hunder ikke er meget utpreget.

Allikevel gis det i første rekke på grunn av den genetiske byrde også forskjell i innavls- forventning mellom raser hhv avlspopulasjoner. Slik har det etter min oppfatning liten hensikt å fastlegge et bestemt innavlsnivå som almengyldige grenseverdier.

Man burde altså når man vil begrense innavlen følge den strategi at man under hensyntaken til de seleksjonsbetingelsene som ellers foreligger avle slik, at etterkommerne har et minst mulig innavlsnivå (for eksempel under anvendelse av parringsprogram, som regner ut innavls-koeffisienter av de prospektive etterkommere).

Derved skulle man allikevel ta hensyn til at innavlsunngåelse ved de fleste populasjoner i dag ikke lenger er tilstrekkelig, for å ta vare på dyrenes sunnhet og vitalitet. Det kan iallfall være et tilleggs-hjelpemiddel i den avlsmessige bestrebelse for å avle sundere hunder.