Innlegg

Innhold :

- Hva skjer ?

- Inkludering og trivsel innen hundesporten.

- Hverdagen med Riesenschnauzer.

- Lag mat til hunden selv.

- Canis familiaris fra A til Å.

- En hund til besvær.

- En nervøs og lykkelig debutant.

HVA SKJER ?

Gjør vi virkelig det beste for våre rasehunder, eller tukler vi med det som naturen i utgangspunktet skapte perfekt ?

Text : Jan Østerhus

Foto : Kennel Schnau – Sør/ NKK

Jeg er til tider meget forundret over hva som skjer undert temaet utvikling og foredling av våre rasehunder.

Selv er jeg aktiv innenfor rasen Riesenschnauzer – Sort, som jeg har arbeidet aktivt med i ca. 10 år.

Riesenschnauzer er katalogisert som en brukshund i Gr. 2, og regnes vel av de fleste som en arbeidende hund med masse power og energi til å utføre sine oppgaver.

Dette gjenspeiler seg da også i FCI / NKK Rasebeskrivelse hvor vi finner beskrevet en rase som med sitt eksteriør / mentale helse / sunnhet viser til å være en robust rase som også skal være bygget for et liv som en effektiv arbeider med tilhørende detaljer som medfører at hunden fungerer til hva den opprinnelig ble avlet fram til gjennom flere generasjoner.

Gjennom de 10 siste år har jeg også deltatt meget aktivt innen utstilling av rasen Riesenschnauzer av den grunn at jeg også avler på denne rasen.

Når man da tar sikte på hva raseklubben krever av denne hunderasen i forbindelse med videreforedling av rasen blir man rett og slett ganske forundret når man ser at det kun stilles krav til utstillingsresultater ( 2x1.premie + 1xHP) samt krav til HD =A/B og øyelyst fri for arvelige øyesykdommer.

Bør det ikke legges til grunn flere dokumenterte helse og mentale egenskaper for at det skal være mulig å foredle denne rasen.

Selv er jeg utdannet mentaltestdommer, og ser med all tydelighet at arbeidet rundt de mentale egenskaper som kreves i følge FCI / NKK rasebeskrivelse ligger dødt. Dette viser seg klart fram hvis man sammenligner egenskapene ( Spindelvev ) til brukshundraser som i dag har krav til mentalbeskrivelse mht avel.

Det må vel innrømmes at dagens Riesenschnauzer gradvis endres til å bli en rolig familiehund, med fravær av de tidligere typiske raseegenskapene.

Jeg ser i dag utgaver av Riesenschnauzer som kaster opp i utstillingsringen av nervøsitet, samt individer som ikke overhodet er tilgjengelige for en dommervurdering, og som er nær ved å utføre bitt som følge av angst.

Her må jeg virkelig insistere på at dagens eksteriørdommere viser kvalitet og gir hunden KIP ( Kan ikke premieres ) for dagen, ettersom dette absolutt ikke er ifølge rasestandard.

Ser man videre på utviklingen av hunden sitt eksteriør er det også kraftige endringer fra FCI / NKK rasebeskrivelse. Hunden er i ferd med å miste sin typiske strie pels samt at ekstreme vinkler og rygglengder prioriteres av flere av dagens FCI dommere.

FCI / NKK rasebeskrivelse er en standard som er laget ut i fra det å inneha en sund og funksjonerende rasehund sett i forhold til sine opprinnelige oppgaver, og det blir svært skadelig for rasene dersom ekstreme eksteriørdetaljer skal utvikles på hundene i den kamp for å vinne de fremste premieringer.

Vi har gjentatte ganger sett raser som får utviklet sykelige detaljer både fysisk og psykisk i den hensikt å utvikle ekstremiteter for å oppnå egen vinning.

Et stort ansvar ligger derfor på dagens eksteriørdommere, å forholde seg til den rasebeskrivelse som er lagt til grunn for rasen, og samtidig unngå de individene som bevisst er utviklet i den hensikt å imponere med ekstreme eksteriørdetaljer, som til slutt vil gjøre rasen skade og heller ikke vil være tilhørende rasestandard.

Et eksempel på dette er for eksempel pelskvalitet på dagens Riesenschnauzer.

Selv om pels kansje ikke er det viktigste, ser man på dagens eksteriør konkurranser det er nærmest fluffy / myk pels med masse benhår som vinner fram, noe som er helt motsatt av det som er beskrevet i FCI/NKK rasestandard.

Selv ønsker jeg ikke en Riesenschnauzer som drar med seg sand og halve skogen inn i huset etter aktiviteter, selv om hunden nærmest kan klippes pen for utstilling ved å skjule de mangler som bør beskrives.

Det er klart at en rase skal foredles og utvikles til det bedre, men ikke la oss påvirke av de moter som stadig dukker opp, la oss forholde oss til den rasestandard som er fastsatt for rasen.

Dersom rasestandarden endres, kan oppdrettere og dommere strekke seg for å oppnå de nye detaljer for hunden, ettersom dette da er vel gjennomarbeidede endringer fra FCI og ansvarlig land for rasen, og da også et langt bedre grunnlag for å endre på rasens detaljer.

INKLUDERING OG TRIVSEL INNEN HUNDESPORTEN

Tekst: Jan Østerhus

Foto: Kennel Schnau-Sør

Gjennom mange år som aktiv hundeeier er det enkelte ting jeg fester meg litt ekstra ved. Innenfor hundemiljøet er det uten tvil et stort oppkomme av ulike ideer og påstander. Og over tid kan vi tydelig se en utvikling her – av både positiv og negativ karakter. Det jeg savner i denne sammenhengen er større respekt fra de forskjellige miljøene overfor andres valg og ønsker av aktiviteter for seg og sin hund.

Det er en selvfølge at vi innen en hobby som hundesport vil finne utrolig mange forskjellige mennesketyper, og like mange forskjellige hundetyper. Denne sammensetningen av menneske og hund kalles en ekvipasje. Vi kan dermed si at alle ekvipasjer er forskjellige, fordi vi har hundeindivider med ulike egenskaper innenfor rase, atferd, sunnhet og eksteriør, samtidig som hundeeiers ”egenskaper” også vil variere.

Jeg har i lang tid drevet med brukshundsarbeide innenfor de fleste grenene i både NBF (Norsk Brukshundssport Forbund) og RIK (Regler for internasjonale konkurranser). Samtidig har jeg brukt atskillig tid på eksteriørutstilling, avlsarbeid og administrativt arbeid i lokale klubber, raseklubber og NKK regionalt. Og i alle disse miljøene, samt også i virke som NKK instruktør og NKK mentaltestdommer, synes jeg å se hvordan hundeverden stadig endrer seg, også helt nede på ”grasrota”. Det ser ut til å ha utviklet seg mindre grupper innenfor en del områder av hundesporten, særlig blant de mer aktive hundeeiere. Grupper som sikkert kan og vet mye om egen sportsgren, men som ikke viser særlig toleranse overfor andre.

Vi har i dag forskjellige grener innen jakthund, brukshund, lydighetshund, ettersøkshund, trekkhund, eksteriørhund og flere mindre grener. Innenfor alle disse aktivitetsgrenene vil det være ekvipasjer med høy status som påstår at dersom din hund ikke egner seg spesielt godt i deres program, vil den heller ikke egne seg til annet bruk. En meget trist og negativ kommentar for en nybegynner som har fått en hund han ønsker å gjøre aktiviteter sammen med i mange år framover. Det at utøvere beskriver sin hundesport som det beste å drive med vil være helt naturlig, men hvis det fører til at det blir vanskelig for en ny utøver å få prøve seg fram, er det veldig synd. Og kanskje til og med et tegn på lite kunnskap fra den personen som gir uttrykk for slike meninger.

Tar vi for eksempel utgangspunkt i den relativt nye aktiviteten ”Freestyle” så er det flere miljøer som karakteriserer dette som en jålesport, og ikke egnet som annet enn et humoristisk innslag. Hvor er i så fall respekten for andre mennesker i en slik sammenheng? Vi er forskjellige på alle andre fronter – og bør derfor akseptere at noen velger dette framfor bitearmen innen RIK programmet. Som nevnt er det dette jeg ønsker å sette fokus på, og gjerne få en endring; at de forskjellige miljøene viser respekt overfor andres valg og ønsker av aktiviteter for seg og sin hund.

Eksempelvis – for noen kan det virke som en sannhet at utstillingshunder ikke kan brukes til noe annet enn det, mens andre igjen mener at brukshunder er stygge og langt utenfor rasestandard.

Også valg av treningsmetode kan vekke til live mange sterke følelser og skape lange diskusjoner hvor det kan virke som om målet er å få fram hvorfor ”den andre” metoden ikke er særlig effektiv. Så lenge vi holder oss til et positivt hundehold og etisk forsvarlig hundetrening må det få være opp til hver og en hvordan de ønsker å trene sin hund. Noen trener med en klar målsetning om å konkurrere – andre synes det er moro å trene og lære seg nye ferdigheter – uten tanke om noen gang å stille til start.

Min oppfordring til dem som driver med hundetrening innenfor en eller annen gren er herved å ta vel imot nykommere uansett rase, gi dem muligheten til å trene, for så selv finne ut om denne grenen er interessant. Og dersom det viser seg ved at ekvipasjen kanskje vil kunne trives enda bedre med en annen aktivitet kan det være fornuftig å formidle dette på en positiv måte. Veldig mange ekvipasjer har vært svært takknemmelige for det.

Så til slutt et lite ord til alle oppdrettere:

Vær bevisst på hvilket hundeindivid du selger til den nye hundeeieren.

Vær ærlig om din rases bruksegenskaper – både de positive og de som kan oppleves som utfordrende. Og hvordan de kan virke innenfor den aktiviteten som eieren kanskje ønsker å bruke sin hund til. Det er store raseforskjeller – og en del hunder er avlet med tanke på spesielle bruksegenskaper. Det bør vi respektere. En tung vokterhund ikke vil mest sannsynlig ikke oppnå de beste tidene i agility. En liten dverghund er neppe det beste valget når en hund skal hoppe med god klaring over metershinderet innen RIK. Viktigst av alt er at ekvipasjen finner en aktivitet som den trives med.

Et samarbeid mellom forskjellige hundeaktiviteter vil kunne fremme trivselen for den enkelte utøver. Samarbeidet vil også fremme muligheten til å kunne velge de beste individer til bruk i avl, på grunnlag at flere hunder vil gjøres kjent blant oppdrettere, og vi vil forhåpentligvis unngå at hver enkelt rase deles opp i for eksempel bruks- og utstillingslinjer.

Med dette ønsker jeg alle en aktiv og trivelig hundehøst / vinter.

Jan Østerhus

Kennel Schnau-Sør

Riesenschnauzer / Dvergschnauzer

HVERDAGEN MED RIESENSCHNAUZER

Dette innlegget er skrevet med den hensikt å informere om hva man kan forvente ved å anskaffe seg en Riesenschnauzer.

Mange mennesker faller for Riesenschnauzeren sitt stolte utseende og uredde framtoning.
Dette gjelder nok også for undertegnede for nå ca 10 år siden.

I dag er jeg imidlertid veldig glad at jeg egentlig ikke kjente rasen som jeg anskaffet , noe som har gitt meg uttallige opplevelser og læring innenfor et hundehold av en relativt krevende hunderase , og jeg lærer fortsatt .

De fleste som ønsker å anskaffe seg en hund starter vel egentlig å titte i bøker og internett. Det å studere diverse hunderaser er meget sentralt og er en viktig fase da dette kan avgjøre om det blir en positiv eller negativ opplevelse ved å anskaffe seg hund.

I tillegg til overnevnte studier anbefaler jeg også å ta turen til lokale hundeklubber , som ikke er direkte raseklubber. Medlemmene i en hundeklubb har gjerne hatt og sett flere forskjellige raser gjennom tiden , og vil kanskje kunne gi deg et visst inntrykk av hvordan de forskjellige rasene fungerer i ditt miljø og familiesituasjon.

Når du så har funnet din rase , som selvfølgelig er en Riesenschnauzer , bør du i alle fall besøke oppdretteren en gang før du bestemmer deg for hvor du skal kjøpe hunden.

Det er viktig å undersøke hvordan oppdretteren arbeider med hensyn til videre oppfølging av din valp etter den har reist , samt at det er faktisk viktig å ha en god tone og kjemi med de personer hvor man kjøper sin hund . Det vil ganske sikkert dukke opp situasjoner hvor man får de beste opplysningar fra oppdretteren.

Selv har jeg hatt flere forskjellige raser, helt fra de minste selskapshunder via mellomstore hunder og fram til trekkhunder og brukshunder.

Riesenschnauzeren.

Hva kan man så forvente når man endelig kommer hjem med sin lille Riesenvalp ?

Riesenschnauzeren er katalogisert som en Brukshund. Dette medfører at det i tidligere generasjoner er bevisst avlet for å kunne få fram er hund som liker å arbeide med bestemte oppgaver.

I sin opprinnelse i Tyskland var Riesenschnauzeren en kvegdrivende hunderase.

For nye eiere av en Riesenvalp som ikke har kjennskap til rasen , blir det veldig ofte en overraskelse i den aktiviteten som valpen krever. Her er det ikke snakk om rolige dager med en liten tur morgen og kveld.

Riesenschnauzeren knytter seg meget hardt til sin eier innen kort tid , og hvis man da er på forhånd beredt på å støtte sin valp i alle nødvendige situasjoner samt gir den kontakt som en Riesenvalp krever , vil man oppleve en hund som siden ”går i døden” for å beskytte sin herre.

Dette nære kontaktforhåldet kan enkelte ganger også utvikle seg til et problem i en familie som består av flere medlemmer. Riesenschnauzeren finner meget raskt ut hvem han mener er lederen i sin flokk ( familien ) , og det er derfor meget viktig at alle personer i familien er litt ”rett i ryggen” og gjør det helt klart hvor valpen befinner seg rangmessig i flokken.

Vi ser gjentatte ganger i en familie at Riesenschnauseren gjerne har god kontakt og respekt for ” mannen i huset ” , mens øvrige medlemmer rangeres som likeverdige eller laverestående flokkmedlemmer. Dette medfører garantert en konflikt i hjemmet , da en Riesenschnauzer svært raskt ser når lederen ikke strekker til og hunden selv føler at den må ta saken i egne hender og ordne opp.

Er man på forhånd klar over dette er det ikke problemer å tilrettelegge slik at man unngår disse konfliktene , men dette handler om noe kunnskap samt at man må arbeide med sin hund.

En annen sak i dette er at alle Riesenschnauzere er sine egne individer med forskjellig oppførsel i de samme miljøer. Vi har alt fra den super dominante store hannhunden og ned til den noe forsiktige lille tispen. Innenfor dette vil det finnes et uttall av kombinasjoner innen oppførsel og handlinger.

Jeg vil i denne sammenheng tillegge oppdretteren et stort ansvar i å finne den rette valp til den rette eier. Det er svært viktig at man er ærlig overfor sin oppdretter og forteller hva som ønskes av aktiviteter , boforhold og selvfølgelig den eventuelle familien som hunden skal leve i harmoni med.

Oppdretteren vil på grunnlag av dette kunne anbefale den rette type hund i valpekullet som du som ny eier skal prøve å finne et godt familiemedlem / venn for de neste gjennomsnittlige 8 – 12 år.

Hos Kennel Schnau-Sør gjør vi oss stor flid i det å finne en god kombinasjon av hund og eier , men av og til kan man ” bomme ” , og det er svært lite trivelig når man får beskjed om tragiske utfall av en slik situasjon , både for oss som oppdretter , hundeeier og ikke minst for hunden selv som erfarer de største konsekvenser i en slik situasjon.

Hos Kennel Schnau-Sør bruker vi lang tid på studier av de forskjellige individer innen samme valpekull , og det er ved alle valpekull stor forskjell på valpene hvis man ser på aktivitet , nyskjerrighet , temparament , og i tillegg benytter vi egenkomponert Mentaltest for valp.

Dette er alt sett i forhold til at deres nye hund skal passe inn i deres miljø , samt at vi ved senere mentaltester vil kunne se utviklingen på hver valp og kullet sett under ett.

Leveringsklar Valp 8 – 10 uker.

En valp er normalt leveringsklar ved 8 – 10 ukers alder , og dette er en svært viktig periode i hunden sitt liv.
Valpen skal forlate sin flokk , miljø , kjente lukter og vil naturligvis da føle seg usikker og svært liten i den store verden.

Kontakt med hunden er derfor svært viktig i denne fasen da man har stor anledning til å overføre den nye situasjon og levemåte på en sikker og kontrollert måte uten at valpen opplever negative situasjoner som vil kunne prege hunden resten av livet.

Vær svært bevisst på å støtte din hund i slike situasjoner , du vil da berolige hunden samtidig som du framstår som en god leder , og du risikerer da at hunden vil knytte seg svært godt til sin eier.

Det er masse en valp skal lære på veldig kort tid sett i forhold til mennesket . renslighet , kommandoer , miljøet den lever i , fremmede mennesker OSV.

Igjenn er det viktig å la den lille valpen oppsøke situasjonene på eget initiativ samtidig som man gir god støtte og ros når hunden løser sin oppgave og man vil da på sikt oppnå en hund med bra ” Boldness ” i evnen til å løse oppgaver på egenhånd.

I denne valpetiden er det normalt masse oppgaver for eieren også , rydde opp alt valpen har dradd ut og rotet til , dratt ned fra stuebordet , tømt søppelkurven på kjøkkenet , dratt ut sokker og truser fra baderom og soverom , sko som er tygget i yttergangen , og ikke minst vaske etter alle de små og store visittkortene som ligger igjenn , før valpen er blitt renslig.

Tiden for når en valp blir renslig vil variere fra individ til individ sammen med den innsats eier gjør med å la hunden forstå at toalettet er ute.

Normalt ordner disse tingene seg innen 6 måneder , men ikke vær ovverrasket om det tar noe mer tid og at valpen også kan ha noen ”uhell ” når ting er ekstra interesante.

Som valpeeier anbefaler vi å ta valpen med ut når den har sovet , spist og / eller har hatt stor aktivitet. Valpen vil da venne seg til at det er naturlig å gå på toalett ute . men husk å være med valpen ut slik at du gir den støtte og trygghet også i denne situasjon.

Allerede nå vil det være aktuelt å starte enkle oppgaver for valpen. Valpen sine sanseorganer som syn , hørsel , lukt og taktile sanser utvikles , samtidig som valpen allerede lærer seg tålmodighet i det å løse oppgaver.

Tannfelling 4 – 6 måneder.

Riesenvalpen vokser raskt og er allerede blitt en relativt stor hund ved 4 – 6 måneders alder.

I denne periode vil det inntre tannfelling hos hunden. I denne perioden er det viktig å etterse at de tenner som skal ut ikke blir sittende i veien for det nye tannsettet. Ta en jevnlig sjekk og gi valpen noe tyggeben som kan hjelpe med at de gamle tennene forsvinner av seg selv. Hvis man opplever komplikasjoner ved at ikke gamle tenner løsner og forsvinner bør man oppdsøke en veterinær som da vil kunne fjerne tennene på korrekt måte.

I forbindelse med tannfelling er det av erfaring normalt at brusken i ørene begynner å danne sin permanente fasong , hvorpå det er viktig å etterse og massere ørene til korrekt stilling.

Dette bør den aktuelle oppdretter forklare og være behjelpeig med.

I denne periode er det også normalt med den første pelstrim. Av erfaring vil det være bra å få bort ” valpepelsen ” slik at den nye korrekte dekkpels og underull kan utvikles videre. I ettertid vil det være naturlig med 2 – 3 ganger med pelstrimming i løpet av et år.

En Riesenschnauzer kan selvfølgelig også maskinklippes , men det vil da medfølge noen ulemper som mykere pelsstruktur . missfarge av pels og ikke minst vil hunden under våte forhold bli våt inn til huden og raskt fryse ettersom dekkpelsen fungerer som en regnkappe for hunden.

Puberteten 1

Når din Riesenschnauser kommer i pubertet skal man være ekstra oppmerksom.