”HD – SPØKELSET ”

De fleste som har drevet aktivt innenfor temaet hund har nok gjort seg kjent med dette uttrykket ”HD ”.

For aktive hundeeiere, oppdrettere og også eiere av familie hund, har dette blitt et spøkelse med relativt store konsekvenser for flere parter, ikke bare hunden.

Er vi egentlig klar over hva som ligger bak dette uttrykket HD, HofteDysplasi ?

Som aktiv oppdretter og brukshundutøver gjør man seg sine egne tanker rundt dette temaet, og jeg tror vel også at man må gjøre seg opp sin egen mening om hvor man legger lista for de grenser hvor dette er en belastende skade for hunden.

 Som oppdretter har det alltid vert slik at man nærmest går med nervene på utsiden av kroppen mens man avventer diagnose på røntgenbilder på kommende avelshunder, brukshunder, familiehunder og spesielt kansje de avkom som man har avlet fram og levert til håpefulle nye eiere.

Det er helt klart at man som oppdretter i dag ganske raskt oppnår et rykte dersom det viser seg at for mange avkom får diagnose svak eller sterk grad HD. Dette er jo etter min mening ikke helt rettferdig ettersom det arvelige genet for HD ennå ikke er funnet etter mine opplysninger, samtidig som antakelig dette genet ligger så arvelig langt tilbake i tidligere generasjoner at man umulig kan sikre seg mot diagnosen ved kun å benytte utvalgte individer som i dag ikke er bærere av diagnostisert HD skade.

Jeg velger å kalle Hoftedysplasi for en skade, ettersom man i dag vanskelig kan si om dette er en medfødt eller påført skade.

Selve HD skaden kan enkelt forklares ved at kuleleddet mellom hofte og lårben ikke har en korrekt sammenføyning.

 Bilde av hoftene til en frisk hund. Ved HD vil man se (*1) avflating av hoftekule og hofteskål, og (*2) Forkalkninger på bekken og lårhals. 

 Bilde av hoftene til en hund med diagnosen HD. Legg merke til (*1) slitasje i hofteskål og plassering av hoftekuler. 

 Bilde av ene hoften til en hund med diagnosen HD. Legg merke til (*1)  forkalkning på hoftekulen.

Man hører stadig at valper ikke skal belastes, av den grunn at HD da teoretisk kan utvikles. Det er helt klart at et mykt og uferdig skjelett raskt kan få skader ved overdrevet belastning, men min påstand er at for mye stillstand, eksempelvis i luftegård eller line er vel så skadelig. Jeg tror for min del at det å la hunden selv begrense sin aktivitet som sin egen trang til å oppleve nye momenter i samsvar med hundens nyskjerrighet er den korrekte måten å tilby en valp en god oppvekst.

Ingen hunder er like, på lik linje med mennesket. Dette gjelder både fysikk, sunnhet og mentalhelse, og man bør etter min erfaring tilby hunden det aktivitetsnivå som er naturlig for individet. Jeg har ingen tro på faste regler innenfor distanser og belastningsgrader felles  gjeldende for alle individer.

Hvis man så er uheldig å få diagnosen HD på hunden, hva gjør vi ?

Jeg opplever at de bokstaver ( A,B,C,D...)  man mottar fra NKK sin veterinær ofte legges til grunn for hundens videre aktiviteter

Som hundeeier så mener jeg at det beste vi gjør er å ikke legge fokuset ved hunden på HD skaden. Dette vil begrense hundens eget ønske/behov vedrørende aktivitet, og da går dette ut over trivsel i miljøet som raskt kan utvikle negative sekundæratferder hos en hund, som igjen medfører et enda mer problematisk hundehold.

For den aktive hundeeier som kansje også ønsker å drive aktiviteter innenfor flere av de i dag tilgjengelige hundesporter, vil jeg anbefale å være opptatt av de signaler som hunden gir innenfor de forskjellige momenter. Jeg har selv observert en hund som ble presset av sin eier til å gjennomføre momenter som helt klart var smertefulle for hunden, dette endte med at hunden sank sammen og skrek av smerter. En uhyggelig opplevelse å bevitne, samtidig som jeg ikke skjønner hva en hundeeier tenker når det bevisst utføres slike handlinger.

Mitt synspunkt er at man må finne grensene til det enkelte individ slik at livskvaliteten ivaretaes på beste måte, og man er jo helt klart minst like glad i denne hunden, selv om den gir visse begrensninger.

Når det gjelder livskvalitet for hunden har jeg også erfart ved annen sykdom at man har en tendens til å strekke strikken noe langt. Man er jo så inderlig glade i disse uskyldige vennene våre, men jeg har et motto som jeg prøver å leve etter innenfor all skade / sykdom på hund :

”En hund skal ikke måtte leve et liv med smerte grunnet sin eiers ønske”.

Det bør henvises noe til naturens ofte brutale begrensninger, men dette er et svært ømt tema som må avgjøres ofte i samråd med veterinær.

Som oppdretter er det et stort problem dersom man mottar svak eller sterk grad HD på avkommene.

Det heter at man skal alltid bruke de beste individer innen avl, men hva medfører dette da innenfor ” svak grad HD ? ”

Man skal i denne situasjon også huske at skaden kan være påført, og dermed ikke arvelig.

En hund kan inneha meget ettertraktede kvaliteter innenfor rasen, men er belastet med en arvelig svak grad HD. Man må da foreta seg et valg, selv om de fleste raseklubber forbyr bruk av avlsdyr med en slik skade, når det er krav til kjent HD status.

Jeg har selv observert hunder med svak grad HD som gjennomfører alle typer belastning uten tegn til at dette hemmer hunden, men det er jo ikke mulig å forutsi hvordan denne hunden oppleves ved alder rundt 8 – 10 år. De fleste avlshunder er normalt da tatt ut av tjeneste som avlshund.

Min oppfatning her er at oppdretteren i disse tilfellene må være sitt ansvar bevisst, samtidig som det er viktig at den aktuelle rasehund får anledning til å videreføre de ettertraktede kvaliteter på tross av sin skade.

Videre må eventuelle valpekjøpere informeres om historikk og eventuelle konsekvenser dette vil kunne medføre på avkommene samt at avkommene vil være bærere av et eventuelt medfødt gen.

I slike situasjoner ser jeg det som svært viktig at de ansvarlige raseklubbene også registrerer de valpekull som ikke følger raseklubbens anbefalinger innenfor avl.

Dette av den grunn at man innenfor den rase jeg jobber med stadig opplever at det er svært få individer som har alle de kvaliteter man ønsker innenfor rasen, samtidig som de også må være uten HD skade. Man opplever dermed et svært snevert avlsmateriale, men dersom ansvarlig raseklubb også fører kontroll på de valpekull utenfor klubbens anbefalinger vil man kunne øke avelsmaterialet uten å risikere at man da ubevisst benytter individer som har en uønsket høy belastet historisk bakgrunn av HD skade.

På bakgrunn av de erfaringer jeg har gjort med hensyn til HD, vil jeg pr. I dag påstå at dette er blitt en skade med alt for mye fokus, alle vet liksom hva HD er, og det florerer med årsaker til skaden.

Min påstand er at man absolutt må arbeide for å utbedre statistikken rundt HD, noe som NKK absolutt gir oss muligheten til gjennom sitt arbeide med å tilrettelegge statistikker for raseklubbene og oppdretterene. Men man må samtidig ta hensyn til at det også finnes andre alvorlige arvelige skader.

Kreft, hudsykdommer, hjerte, epilepsi, stoffskifte, øyesykdommer er også arvelige, og kan ha kan ha store konsekvenser for hundens utvikling i kommende generasjoner.

Også hundefor produsentene har egne produkter for å unngå HD. Her ligger det ganske sikkert grundig formulerte anbefalinger, uten at vi som brukere har mulighet til å gjøre egne erfaringer i særlig grad.

Jeg synest samtidig at naturen til tider kan være fryktelig brutal, men slik er faktisk systemet bygd opp, og det vil alltid være individer som ikke lever opp, eller som har medfødte mangler som gjør at livskvaliteten endres.

Dette kalles populært for ” Survival of the fittest ”, som igjen henviser til naturens evolusjon og foredling av individene.

Når man først er inne på temaet HD, så bør man samtidig også tenke i retning av hundens albuer og skaden som kalles Albuedysplasi, som igjen er omtrent i samme kategori som HD.

 elbow dysplasia in a dog
yellow arrow:step between radius and ulna
red arrow:missing cranial border of coronoid process (fragmented coronoid process, FCP)
white arrow: Osteoarthrosis of the ulnar bone

Det er på lik linje med Hoftedysplasi svært viktig at oppdrettere har oversikt over Albuedysplasi.

Det er i dag sjeldent at albuene testes i like stor grad som hoftene, men som man forstår ut fra bildene så er det mye av samme type leddkonstruksjon, og derfor ligger det også her muligheter for påførte og arvelige skader.

Vi kan ikke annet enn å anbefale de forskjellige raseklubber å arbeide for at oppdrettere av våre hunder har muligheten til å på best mulig måte har muligheten til et bevisst avl også på albuene.

Hvilken alder skal hunden være i når man skal sjekke HD og AD ?

Her er det igjenn like mange meninger som muligheter.

Man kan ganske tidlig , ca 5 mnd alder se om en valp har symptomer til en slik skade, både via hundens bevegelser og røntgenbilder. Husk at dette vil kun eventuelt være symptomer og ikke en ferdig diagnose for en voksen hund.

Det er jo slik at hundens kropp er under utvikling hele livet, fra ung til aldrende.

Mange hundeeiere er kansje noe for nyskjerrige i dette med å kontrollere hundens hofter og albuer, av den enkle grunn at dette har stor betydning for hva hunden skal benyttes til innenfor arbeidsoppgaver.

For ikke så mange år siden het det at hunden burde testes tidligst mulig etter fylte 12 mnd. alder. Her har man i etterkant kommet fram til at det kan være mer fornuftig å avvente intil hunden er rundt 18 – 24 mnd. alder. Dette av den grunn at hunden dermed har et mer ferdig skjelett, hvor også eventuell forkalkning er mer framtredende. Man har også da samtidig hatt muligheten for at hunden har utviklet kraftigere muskulatur som igjenn kan bidra til å stramme opp og bedre holde på plass de ledd som testes.

Jeg ser det som mest fornuftig å avvente en test i en alder hvor hunden er mest mulig ferdig utviklet. Man kan jo ikke si at hundens hofter er utslitte i en alder på 18 – 24 mnd, og det er jo helt sentralt også at vi ønsker et resultat som er representativt for rasen, og ikke et resultat som kansje er mest behagelig for en eier som ønsker å benytte hunden innenfor avl og krevende hundesport.

Vi har tillatt oss å formidle informasjon vedr. HD skrevet av Veterinærkonsulent i NKK, Astrid Indrebø.

Astrid Indrebø er selv oppdretter av rasen Newfoundlandshund, samtidig som hun også arbeider på høyt internasjonalt nivå innen forskningen rundt HD.

Kort informasjon om
Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund
Astrid Indrebø, veterinærkonsulent i Norsk Kennel Klub

Hva er HD?
Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.

Avlesning - registrering av resultatet
Avlesningen skjer på grunnlag av røntgenbilder. Røntgenbilder, registreringsbevis samt et skjema underskrevet av eier og veterinær sendes Norsk Kennel Klub (NKK), og resultatet for den enkelte hund blir registrert i NKKs database. Resultatene blir distribuert til de respektive raseklubbene, hvor de brukes i avlsarbeidet for den enkelte rase. Resultatene er også tilgjengelig på DogWeb.
Hunden må være ID-merket og bildene må være tatt på foreskreven måte. Hundens identitet, inkludert ID-nummer, skal framgå av røntgenbildene og være påført før bildene framkalles. Hunden skal være sedert (fått en beroligende sprøyte) før bildene tas.
Hunden må ha nådd en viss minimumsalder før den kan røntgenfotograferes for offisiell HD-avlesning. For de fleste rasene er denne minimumsalderen 12 mnd, mens den for noen raser er 18 mnd (bullmastif, bordeaux dogge, grand danois, leonberger, maremma, engelsk mastiff, napolitansk mastiff, newfoundlandshund, landseer, pyreneerhund og sankt bernhardshund).
For å avlest bildene og registrere resultatet, er det en forutsetning at hunden er norskeid og at den er registrert i NKK. Hunder som er importert til Norge fra utlandet vil bli innregistrert i NKK samtidig med at resultatet fra HD-avlesningen registreres - så sant den ikke er innregistrert tidligere. Den vil beholde det registreringsnummeret den fikk da den ble registrert i sitt fødeland, men få et nytt registreringsbevis.
Dersom hunden har middels eller sterk grad av HD eller blir operert, kan røntgenbildene sendes til offisiell avlesning og sentral registrering selv om hunden ikke har nådd minimumsalder.
Røntgenundersøkelse av hofter på hunder i Norge har pågått siden tidlig på 70-tallet. Fra 1987 ble det krav om kjent HD-status på foreldre for registrering i NKK av avkom for noen raser.
HD-statistikk for alle raser fra 1974 finner du på NKKs web-forside under Elektroniske tjenester - NKK statistikk. Vær oppmerksom på at dette er en stor fil som tar tid å laste ned (ca 2,5 MB).

Hva er årsaken til at en hund får HD?
Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Hvor stor betydning har HD for hunden?
HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs. hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en dårlig og usunn konstruksjon, vil ofte få større problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert hund som kan bevege seg sunt og effektivt. Riktig mosjon er viktig!

En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et helt normalt liv. Dersom hunden har middels grad HD, er det større risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for når disse symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med middels grad HD kan begynne å vise en tendens til stivhet i hofteleddene ved 4-5 års alderen uten at det ser ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Andre kan vise symptomer tidligere, mens atter andre ikke vil vise symptomer i det hele tatt. Dersom hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens prestasjoner til det den selv ønsker å prestere, vil en hund med middels HD i de fleste tilfeller oppnå like høy levealder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke være smertefull. Overdreven mosjon, som lange turer i dyp snø, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid ikke å anbefale. Jevn mosjon er viktig. Man må imidlertid være klar over at det finnes hunder med middels grad HD som har tydelige kliniske symptomer på defekten.

Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen større for at den får problemer med hoftene. For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte tilfeller kan avlivning være beste utvei. Men man skal være klar over at mange hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt og være svært aktive langt opp i høy alder uten å vise tegn på smerte.

Det er altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved hjelp av et røntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er! Det er viktig at man ikke begynner å behandle hunden sin som om den skulle være invalid, kun på grunnlag av røntgenbildene.

Hvordan skal jeg trene en hund med HD?
En hund med HD må trenes fornuftig. Det er viktig at den får bygget opp muskulatur, og at sener, ledd og leddbånd ikke overbelastes. Jevn mosjon er viktig for enhver hund fra den er valp. Treningsmengden økes gradvis ettersom hunden vokser og kondisjonen bedres. Er det først konstatert HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro. Den må trenes opp gjennom daglig og jevn mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foregå på et relativt mykt underlag som f.eks. i skogen - IKKE på asfalt. Lengden på turene økes gradvis. Det er ikke bra for hunden at den ligger mer eller mindre stille hele uken - for så å få en lang og anstrengende tur hver søndag. Jevn mosjon - gjerne i noe ulendt terreng - er det beste. Og hunden må være i normalt hold - aldri tung og feit da dette vil øke belastningen på skjelettet betraktelig.

Kan HD behandles?
HD kan til en viss grad behandles ved smerteterapi eller ved kirurgiske operasjoner.

Smerteterapi
Gjennom smerteterapi kan en hund med kliniske symptomer på HD få et bedre liv. Når smertene er borte, kan den lettere trenes opp, slik at den kan få bygget opp muskulatur og fungere langt bedre.

Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien. Diskuter dette med dyrlegen din.

Akupunktur har vist seg å være effektivt for endel hunder med HD. Ved Norges veterinærhøgskole pågår det nå en undersøkelse av effekten av en alternativ smertebehandling: implantasjon av små gullbiter på spesielle punkter i muskulaturen rundt hoftene. Det vil bli informert om resultatene i Hundesport når undersøkelsen er avsluttet.

Kirurgiske operasjoner
Det er prøvd ulike operasjoner ved HD. Den mest drastiske går ut på å skifte ut hofteleddet og sette inn et kunstig hofteledd. Dette er en komplisert og kostbar operasjon som utføres på enkelte større dyreklinikker. Resultatene ser foreløpig ut til å være gode. Diskuter gjerne dette med dyrlegen din som eventuelt vil henvise deg til en dyreklinikk som utfører slike operasjoner.

En mindre drastisk operasjon går ut på å foreta en muskeloperasjon som gjør at lårhodet blir riktigere plassert i hofteskåla. Dette vil kunne redusere smertene i leddet så mye at hunden blir haltfri, også på lang sikt. Forutsetningen er imidlertid at hofteskål og lårhode er nærmest normale mht dybde og fasong og at det er ingen eller lite forkalkninger, men lårhodet ligger langt ut i hofteskålen. Ved store forandringer i hofteleddet er det lite sannsynlig at man vil ha nytte av en slik operasjon.

Oppsummering
HD skyldes ikke bare arvelige faktorer - oppvekstmiljøet har stor betydning for utviklingen av sykdommen.

En hund trenger ikke å få problemer dersom den har HD hvis den er godt konstruert - jevn mosjon er viktig! Ikke mosjon på asfalt og i dyp snø!

Dersom hunden har symptomer og du har spørsmål med hensyn til eventuell behandling - kontakt din dyrlege.